Europa
oppdager Kina
Når europeerne møtte Kina møtte de et land som var veldig godt etablert
og de kunne bli oppfattet som «overlegne». Både Kina og Europa opplevde en
voldsom folkevekst etter svartedauden hadde herjet og hadde dermed samme
utfordring når det kom til befolkningsvekst.
Hvordan Kina og Europa løste problemene angående befolkningsvekst var
veldig ulike. I Vest-Europa ble det løst via handel og koloniseringer av nye
landområder mens i Kina økte di arbeidsinnsatsen som ble gjort i jordbruk og i
annen produksjon.
Det var Ming-dynastiet som styrte Kina når Europeerne kom langs
sjøveien på 1500-tallet. I Kina skjedde det også økonomiske og sosiale
endringer i denne perioden. Større deler av befolkningen gikk fra å være bønder
til å bli selvforsynte og ble produsenter av handelsvarer. Dette førte til at
det ble flere produkter tilgjengelig for markedet som igjen skapte flere
forbrukere.
Ming-dynastiet ble tatt over av Qing-dynastiet i år (1644-1912). I
begynnelsen var det en del motstand mot det nye dynastiet, særlig i sørlige
deler av Kina men de ble akseptert etter hvert. Under det nye dynastiet utvidet
kina riket til hele 11,5millioner km2.
Ming-dynastiet og Qing-dynastiet var ikke spesielt interesserte av å
drive med sjøhandel. Gjennom den kinesiske historien så hadde taktikken alltid
vært å styre fra innlandet og ikke via kysten.
Når europeerne kom til Kina ble di ikke oppfattet som en trussel og
grunnen til dette var fordi Kina som sakt ikke var spesielt interesserte i
kysten, i tillegg var det veldig få europeere som kom i begynnelsen. Det var
kun noen få kinesiske kystbyer som fikk lov å drive med oversjøisk handel. Land
de fikk lov å drive handel med var Japan, Filipinene og andre land i Sør-Asia. Etter
hvert fikk europeerne også lov til å drive handel med kystbyene.
Europeerne var først og fremst på utkikk etter silke, krydder, porselen
og forskjellige typer te som ikke fantes i Europa. På 1700-tallet økte handelen
kraftig mellom Europa og Kina. De var kresne på europeerne sine varer og tok
helst kun sølv som betaling. Opium ble etter hvert en vare som kineserne ville
ha fra europeerne. Opium ble hentet fra de britiske koloniene som var i India,
men opium var forbudt i Kina. Det ble smuglet via korrupte kinesiske
handelsmenn og dette gav stor fortjeneste til alle som var involverte fordi det
var veldig avhengighetsskapende. Etter to kriger om opium handel mellom kineserne
og europeerne endte det opp med at europeerne tilslutt fikk fri tilgang til
handel med Kina.
En bra oppsummering, Jonas.
SvarSlett